Den akademiske friheten er under press; ogs? i Europa og ogs? i Norge. Prinsippet utfordres i en rekke sammmenhenger. Det er i den senere tid reist r?ster mot finansiering fra selskaper som hovedsakelig arbeider med fossile energikilder, mot Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med (norske) selskaper som (ogs?) arbeider med v?penproduksjon, mot Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med forskere ved institusjoner hvor forskere ikke har full akademisk frihet, mot Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med forskere ved institusjoner i land som bryter med menneskerettigheter, og hvor institusjonene kan mistenkes for ? ha en rolle. EUs tre white papers og to anbefalinger om ?konomisk sikkerhet publisert i januar, peker videre p? farer ved ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med forskere i land som kan tenkes ? misbruke forskningen. Geopolitikken st?r i fare for ? legge store begrensninger p? forskning. I tillegg kommer innsnevringer gjennom politiske f?ringer av ulike typer, fra pressgrupper, basert p? ?konomiske interesser med mere. Vi st?r i fare for ? sette betydelige begrensninger p? den enkelte forskers frihet som handler om friheten til ? velge problemstilling, metode, publisering og kanal og form for formidling av forskningen, men ogs? om at enhver forsker Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med kollegaer etter eget ?nske globalt innenfor etiske retningslinjer og det til en hver tid gjeldene eksportkontrollregelverk.
En politisering av forskningen kan dessuten i tillegg svekke b?ndene til forskere i land med styresett forskjellig fra v?re. Det er ikke uten ulemper. Den vestlige verden har p?lagt akademiske institusjoner ? fryse institusjonelt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med russiske institusjoner; v?re forskere f?r ikke s?ke midler sammen med og heller ikke invitere russiske kollegaer til feks Norge. Samtidig ser vi at russiske forskere i ?kende grad ser mot Kina. Det er slett ikke sikkert dette er en utvikling som gavner verden p? lengre sikt.
Eksempelet over viser med tydelighet hvordan dilemmaer oppst?r n?r ulike hensyn m?tes. Samtidig st?r verden overfor mange globale utfordringer. Disse er godt beskrevet gjennom FNs b?rekraftsagenda. Det er vanskelig ? se at vi kan m?te disse uten forskning, uten ? dele kunnskap og uten globale partnerskap. Mens ?open science? og globale partnerskap var et mantra da vi gikk inn i UiOs ledelse i 2017, preges akademia i dag av en ?kende polarisering og vi kan se konturene av en todeling av forskningen. Utfordringene b?rekraftsm?lene uttrykker er likevel ikke mindre aktuelle i dag enn i 2017.
