Natt til 28. november 1943 begynte det ? brenne i Aulaen ved Universitetet i Oslo. Dette var det perfekte p?skuddet Reichskommisar Terboven trengte for ? g? til aksjon. Han hadde et d?rlig forhold til studentene, og var lei av at det store flertallet hadde uttrykt politisk opposisjon. Rektor Didrik Arup Seip hadde allerede blitt arrestert og sendt til leiren Sachsenhausen i 1941.
To dager etter, 30. november, aksjonerte okkupantenes menn p? forelesningssaler og studenthybler over hele byen. Elsa Kvammes far, medisinstudenten Elling Kvamme, fikk sammen med medstudenter en pistol mot ryggen, og ble f?rt ned fra Rikshospitalet til Aulaen der tyskerne hadde samlet mange av studentene.
Via internering i Stavern, ble s? studentene sendt med slaveskipet DS Donau – det samme skipet som sendte 532 norske j?der til gasskamrene i Auschwitz. Endestoppet for en del av studentene var leiren Buchenwald. Her skulle de omvendes til en ny arisk, intellektuell og nazistisk elite som skulle styre etter krigen.
?Han skrek hver natt?
Faren kom hjem etter krigen, og siden ble lite sagt. Elsa Kvamme har hele tiden lurt p? hvorfor denne historien har f?tt s? lite plass i offentligheten. Hvorfor var studentene s? tause i ettertid?
– Dette er en fortelling som er ambivalent. De skulle omvendes til ? bli med i SS, og hadde hatt n?rkontakt med dette systemet som alle hatet – de hadde v?rt inne i Tysklands kjerne, ikke sittet som politiske fanger. De hadde v?rt i alle sirkler av Dantes helvete p? mange m?ter, men ikke opplevd den lidelsen som mange andre hadde, sier Kvamme.
Siden studentene var tiltenkt en fremtredende rolle etter krigen, fikk de spesialbehandling i leiren. Likevel, forholdene var beint?ffe. Andre fanger ble utsatt for uhyrlige medisinske eksperimenter, og slavearbeidere d?de p? jordene.
Kvamme viser til tyske historikere som snakker om et lidelseshierarki. De som hadde det verst fikk mest oppmerksomhet – med det paradoksale unntaket av j?dene, som lenge ikke hadde en fremtredende plass i den norske fortellingen om andre verdenskrig.
– Mange etterkommere jeg har m?tt har sagt: ?Far fortalte ingenting, men han skrek hver natt?. Og dette var folk som tilsynelatende skulle ha kommet godt ut av krigen, forteller hun.
Mange av tysklandsstudentene opplevde ? bli m?tt med skepsis b?de under og etter krigen: Var de egentlig overl?pere, der de hadde m?tte g? med SS-uniformer og f?tt soldatkost?
Horn i panna og hale bak
Et av hovedm?lene til Kvamme har v?rt ? forst? nazistene handlinger, men da m? man f?rst menneskeliggj?re dem.
– Hva slags menneske var Terboven? Han var fryktelig plaget av tannverk, hadde krigsskade og var et nervevrak. Nazismen var et menneskeskapt system. Man trodde man skulle lage en bedre menneskehet. De var idealister. Det fantes ogs? sadister, men mange trodde de kjempet for en god sak, men at de m?tte ofre noe.
I forbindelse med at Kvamme laget to dokumentarfilmer om tysklandsstudentene i 1995, ville hun intervjue kommandanten som hadde ansvaret for de norske studentene i leiren, Herman Wilde. Wilde foreslo like gjerne ? komme til Oslo.
– Jeg kj?rte rundt med ham i flere dager i min lille Ford Escort. Og for meg var det et skjellsettende m?te, fordi jeg hadde forventet en mann med horn i pannen og hale bak. Men han var en meget pen, dannet mann, som alltid ?pnet d?ren for meg. Han som s? ut som en pensjonert bankmann, og det var han ogs?.
Dette var alts? mannen som hadde holdt hennes fars og 644 andres liv i hendene. Han kunne ha sagt ?skyt?, og de hadde blitt skutt.
Akademisk skolering som vaksinasjon
Fors?kene p? ? omvende studentene ble fullstendig mislykket. De hadde med seg, if?lge Kvamme, en akademisk skolering, b?de i alminnelig saklig argumentasjon og i fag som juss, filosofi og medisin som gjorde dem mer motstandsdyktige, b?de fysisk og moralsk.
Truet av fangevoktere med maskingev?rer forhandlet de seg fram til ? slippe ? b?re SS-symbol p? uniformene, og de fikk teipet over nazi-logoen p? beltespennene. P? ett tidspunkt gikk de til streik, vedtatt gjennom avstemning, under trussel om d?dsstraff. De praktiserte sitt eget demokrati midt i det tyske diktaturet.
Den i ettertid kjente filosofen Knut Erik Tran?y, var en av studentene som satt i Buchenwald. Siden skulle han beskrive det han kalte et ?ideologisk fellesskap?, ikke partipolitisk, men gjennom et sett felles verdier og normer. I en uutholdelig situasjon med veldig sm? marginer, er det dette som kan gj?re at du overlever.
– Akademiske holdninger og verdier er noe som hjelper oss ? overleve. Hvis alle bare tenker p? seg selv og sitt eget gnags?r, s? kommer man ingen vei. Man er n?dt til ? ha h?yere m?l. Jeg synes det er vakkert at folk i fangenskap prioriterte ? ha diktsamlinger i ryggsekken fremfor ? ta med ekstra mat. Man trenger ?ndelig ern?ring for ? overleve, sier Kvamme.