Valg i India: Populisten Modi ser ut til ? vinne for tredje gang

Det er valg i India, som med sine over 1,3 milliarder innbyggere n? er verdens mest folkerike land. Mye tyder p? at sittende statsminister Modi – ogs? kalt Indias Trump – blir gjenvalgt. Hvorfor det? Og hva st?r p? spill?

To menn p? en l?per p? foran et fly i India - to kvinner bak  Det er trump og Modi i front. Og masse indere med trommer og fargerike kl?r som tar imot dem.

To populister: Indias "Trump" Narendra Modi f?r bes?k av den ekte Donald Trump, da han var USAs president. Foto: NTB/Scanpix

Narendra Modi, som leder det hindunasjonalstiske partiet BJP, ogs? kalt Indisk Folkeparti, har v?rt statsminister i ti ?r. India-kjennere mener at han h?yst sannsynlig blir gjenvalgt. Samtidig frykter flere at Modi vil ta India i en mer udemokratisk retning.

- Om Modi f?r en overveldende valgseier, er jeg redd han vil tolke det som et mandat til ? gjennomf?re strukturelle endringer uten ? bry seg s? mye om at det faktisk er en stor opposisjon i landet, sier Francesca Refsum Jensenius.

Hun er professor i statsvitenskap med India som forskningsfelt.

En annen India-forsker, Kenneth Bo Nielsen, f?rsteamanuensis i antropologi, er enig:

- Det er en risiko for at Modi vil tolke et nytt stort mandat som frie t?yler til ? akselerere den politiske utviklingen i en stadig mer antidemokratisk retning.

India - alltid verdens st?rste valg

Nielsen og Jensenius h?per imidlertid begge at verdens st?rste demokrati vil leve opp til sin historikk, som et land som engasjerer store deler av befolkningen i sentrale politiske sp?rsm?l.

- Da India hadde sitt f?rste nasjonale valg i 1951, ble det kalt et stort eksperiment, sier Jensenius.

Hun forklarer at mange trodde ikke det var mulig ? f? til demokrati i et land med en s? stor, fattig befolkning, hvor en stor del av velgerne ikke kan lese og skrive.

- Og ved hvert valg s? sier vi at dette er verdenshistoriens st?rste valg. Det er rekord hver gang. Det er stort og det er voldsomt, og det er alltid imponerende hvordan man mobiliserer en s? stor befolkning, sier Jensenius.

- Jeg h?per man f?r en offentlig debatt om hva India skal og vil de kommende ?rene, sier Nilesen.

Indiaforskerne f?lger i disse dager ekstra n?ye med p? hva som skjer i India. Valget starter 19. april og g?r fram til 1. juni. Det er et digert maskineri som skal til for at de nesten en milliard stemmeberettigede over 18 ?r skal f? mulighet til ? stemme. Valget g?r gjennom sju faser i Indias 543 valgkretser. Ved de siste valgene har 66-67 prosent av de stemmeberettigede benyttet stemmerettene sin, en valgdeltakelse, som if?lge Jensenius og Nielsen, er relativt h?y.  

Forsker p? India: Statsviter Francesca Refsum Jensenius og antropolog Kenneth Bo Nielsen f?lger valget i India tett. Foto: Amuund Aasbrend/ UiO.

Styrtrike og fattige i Modis India

India er et land med mange kontraster. Landet har hatt en sterk ?konomisk vekst, samtidig som ulikheten er voksende.

-  S? selv om mange har blitt l?ftet ut av fattigdom, er det fortsatt millioner som lever bare rett over fattigdomsgrensen, mens andre er styrtrike og blant verdens rikeste, understreker Francesca Refsum Jensenius, som peker p? at India er et n?kkelland om man er opptatt av b?rekraft.

Er man interessert i ? redusere fattigdom, i likestilling, i milj?vern, i kvinnehelse, i like rettigheter for barn, er India en ekstremt viktig akt?r. Listen er lang, sier statsviteren.

- India med sine innbyggere representerer jo en sjettedel av verdens befolkning, s? utviklingen i landet b?r opplagt interessere oss. Ikke minst b?r m?ten marginaliserte grupper behandles p?, interessere oss. Om man er opptatt av det liberale demokratis stilling p? globalt plan, s? b?r man begynne med India, sier Kenneth Bo Nielsen.  

------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Statsviter Francesca Refsum Jensenius og antropolog Kenneth Bo Nielsen forteller om hvorfor vi i Norge og verden b?r bry oss om valget i verdens st?rste land. Kanskje burde Indias Trump – statsminister Narendra Modi interessere oss mer enn den amerikanske presidentkandidaten?

De snakker ogs? om kvinnens rolle i India, om religi?se minoriteter og om kastesystemet.

------------------------------------------------------------------------------------------------

Narendra Modi er, til tross for ?kende ulikheter i India, en sv?rt popul?r statsminister. Han er parlamentarisk leder for BJP, som leder en koalisjon med mange mindre partier.

- Karisma er den den hyppigste forklaring p? populariteten hans. Modi har en helt s?rlig evne til, b?de retorisk og p? en personlig m?te ? oppn? direkte kontakt med indere, nesten uansett bakgrunn, sier Kenneth Bo Nielsen.

India-kjenneren mener at Modi langt overg?r amerikanernes Trump i populisme.

- Modi har v?rt med i det politiske livet siden 70-tallet, og har eksperimentert med egen populismestil siden ?r 2000. Som Trump er han en polariserende populist, men han n?r segmenter av befolkingen i India p? en helt annen m?te enn Trump gj?r p? hjemmebane. Modi eksemplifiserer p? ikonisk vis den moderne populismen, sier Nielsen.

Francesca Refsum Jensenius er enig:

- Tar man for seg en grunnleggende definisjon av populisme, nemlig ? v?re en av folket som g?r imot tradisjonelle eliter, s? er Modi en langt mer overbevisende populist enn Trump, sier Jensenius.

Hun viser til en fortelling den sittende indiske statsministeren ofte tyr til fra sin egen barndom. Han forteller om da han solgte te p? togstasjonen. Modi gjentar ogs? ofte at han er av lavkaste, og aldri har v?rt i n?rheten av eliteinstitusjoner som Harvard.

- Trump assosieres nok mer med penger og damer, sier Jensenius, som mener at Modis prosjekt er ? bygge et ?image? som en asket og en god hindu, som en tjener av folket eller en ?vaktmann?, som han ogs? ofte kaller seg.

Gandhi-dynastiets dager for lengst talte

Mange forbinder Indias politiske liv med Kongresspartiet og med ulike medlemmer av Gandhi-familien. Rahul Gandhi er den kanskje mest fremtredende politiker i opposisjonen i det forest?ende valget, men verken han og opposisjonen f?r s?rlig mye oppmerksomhet.

-  Kongresspartiet er fremdeles til en viss grad en maktfaktor. Likevel glemmer vi nesten ? snakke om dem. Det reflekterer nok b?de mediebildet og den politiske diskusjonen, sier Jensenius.

Hun viser til at Kongresspartiet var det store dominerende partiet tradisjonelt, som ikke har n?dd fram de siste ti?rene. Og selv om Rahul Gandhi fremdeles representerer dynastitradisjonen, s? har han ikke den samme appellen som Modi. Det er Modi som f?r det meste av oppmerksomheten.

Kenneth Bo Nielsen mener at mye av Modis popularitet ogs? handler om at han har satt en dagsorden, der det gjelder ? v?re stolt over ? v?re inder. ?Make India great again?, slik Trumps slagord om USA ogs? lyder.

- For Modi handler det ? v?re indisk prim?rt om ? v?re hindu, i tillegg til ? stake ut en kurs for Indias fremvoksende globale storhet og posisjon er. Han fremmer en ny stolthet over ? v?re en del av en fremvoksende, suksessfull nasjon, sier Nielsen.

B?de han og Jensenius mener at dette ?Make India great again?-prosjektet til en viss grad overskygger temaer som tradisjonelle ?bread and butter?-saker – ting som fyller hverdagslivet til folk. 

- I India snakker man ofte om det velgere ?nsker seg er mer offentlige goder -- elektrisitet, veier og vann. Og i sp?rreunders?kelser svarer de fleste velgerne n? at det de er mest opptatt av er utvikling og jobber, forteller Jensenius.

 Men i den politiske debatten rundt nasjonale valg ser storhetstanken om India ut til ? trumfe de fleste andre saker, if?lge India-forskerne. I tillegg er velgerne opptatt av effektivitet og av antikorrupsjon, som Modi ogs? snakker varmt om.

Undertrykker opposisjonen og kritikere

Noen god representant for ?pen politisk dialog, har Modi imidlertid ikke vist seg ? v?re.

If?lge ferske rapporter er det en ?kende grad av sensur. Opposisjonen blir, if?lge Nielsen, g?tt etter i s?mmene av domstolene for gamle synder, som s? p? umerkelig vis henlegges om de samme politikerne skifter partitilh?righet og tilslutter seg Modis BJP.

Tradisjonelt har, if?lge India-forskerne, den politiske debatten i India v?rt aktiv og frisk. Men den siste perioden har mange av de store mediehusene blitt kj?pt opp av n?ringsliv som er assosiert med BJP. De samme mediehusene er positive til den sittende regjeringen, mens det ikke lenger finnes mediehus som p? samme m?te er lojale til opposisjonen.

- Stadig flere journalister forteller at det ikke lenger er rom for ? skrive ting som er negativt om regimet, og at opposisjonen ikke f?r plass i mediebildet, sier Jensenius. 

- Hva er det som gj?r at en statsminister som er s? popul?r tyr til undertrykking av opposisjonen?

- Det er et veldig godt sp?rsm?l. Faktisk er noe av det jeg h?per skal skje i India, om BJP og Modi vinner valget at de blir selvsikre nok til ? ?pne mer for en sunn, demokratisk debatt, sier Jensenius.

Hun mener det er viktig for et lands utvikling at man slipper til kritiske r?ster, og ikke hindrer opposisjon, media og akademia i ? bidra til ? bygge i en god retning.

P? sin side mener Bo-Nielsen at det ligger en kulturell misjon i m?ten BJP styrer p? og den fortellingen som ofte fremmes av Modi.

- Det handler om at Indias historie med hundrevis av ?r med f?rst muslimsk, og siden britisk overherred?mme, har skapt en form for slavementalitet hos mange indere, som p? en feilaktig m?te ser litt opp til Vestens m?te ? gj?re tingene p?.

Lager fiendebilder av muslimer og kristne

Kenneth Bo-Nielsen viser til at Modis kongstanke er at indisk tankegods kan levere alternative politiske l?sninger. Og et alternativt kunnskapssystem.

- S? for Modi handler det ikke bare en undertrykking for ? vinne valget. Det er et kulturelt prosjekt, understreker antropologen. 

Dette prosjektet har g?tt hardt ut over de religi?se minoritetene: muslimene og de kristne - i et land der 80 prosent av befolkningen definerer seg som hinduer.  

- Disse to gruppene ser man fra hindunasjonal side p? som s?kalte ikke-indiske minoriteter. Som utenfra- kommende, religioner som ikke h?rer naturlig hjemme i S?r-Asia, sier Nielsen.

Han viser til at b?de muslimer og kristne blir brukt i hindu-nasjonalistisk konstruksjon av fiendebilder. Om muslimene heter det gjerne at de er ute etter ? ta over India og ar deres skjulte agenda er islamisering India. Om de kristne heter det at de har en skjult agenda – knyttet opp mot vestlig imperialisme.

- Det er grunn til ? minne om at India offisielt ble dannet som en sekul?r stat i kontrast til Pakistan, som ikke ble det. Mange er n? bekymret for at det sekul?re fundamentet blir stadig mer svekket under BJPs ledelse, sier Francesca Refsum Jensenius.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 16. apr. 2024 15:56 - Sist endret 16. apr. 2024 15:56